Rolandskvadet - The Song of Roland

This one, also called “Roland og Magnus kongen“ (Roland and king Charlemagne) is a modern rendition of the medieval Song of Roland. Roland was one of Charlemagne’s Twelve Peers, who died together with Holger the Dane and part of their levies, after the Basque tribes, with Moorish assistance, ambushed them in the Roncesvalles/Roncevaux Pass in the Pyrenees. Roland was said to carry two items which were blessed, plus his loyal steed Vielantif: his hunting horn Olifant and his sword, Durandal, which the moors tried to steal but could not take away from his dead hands. Roland became a symbol of the Christian Knight, who would rather die than retreat, even after trason, and is still a popular figure in the folklore of many countries, from France to Germany, Norway, Italy and Spain. The Moors in the song are referenced to as “blaumann“, which comes from the poem’s “blaumadur“, “blue-men“, in reference to their dark skin color. I decided not to make this translation too literal, as to not lose my channel despite this being a historical song that naturally will carry the thoughts and point of view of that people and that society. Also, special thanks to Robbe, Steven and Fabio for helping with the translation in our Telegram group. Lyrics: Seks mine jarlar heime vera, gøyme det gullet balde, Andre seks på heidningalando då svinga dei jørni kalde! Rida dei ut av Franklandet med dyre dros I sadel, Bles I luren Olivant på Ronsalavollen Runde dei opp sine silkje segl høgt I sigalråe, Sigla dei ut åt hei’ingslondo I virkevikune ein og tvåe Rida dei ut av Franklandet med dyre dros I sadel, Bles I luren Olivant på Ronsalavollen Arene og ankaret tok inn på kvite sanden: Det var Roland, konungafredan, trødde den fysste på land Rida dei ut av Franklandet med dyre dros I sadel, Bles I luren Olivant på Ronsalavollen Slogest dei utpå Ronsarvollen I dagane två og trjå; Blåmennan fall for Rolandssverd som gav seg fyri ljåe Rida dei ut av Franklandet med dyre dros I sadel, Bles I luren Olivant på Ronsalavollen Fram så søkte blåmann-fjødi skygde fyri sole; Reddast var ein jamningen bad Roland blåse I hornet Rida dei ut av Franklandet med dyre dros I sadel, Bles I luren Olivant på Ronsalavollen Roland sette luren fyr blogga munn, så bles han I med vreide; Ljoden ber ivi hav og fjell, I trio dagar av leide Rida dei ut av Franklandet med dyre dros I sadel, Bles I luren Olivant på Ronsalavollen Det var Magnus kongjen, no set han I å gråta: Kva tru vantar freden min? No høyrer eg luren låta! Rida dei ut av Franklandet med dyre dros I sadel, Bles I luren Olivant på Ronsalavollen Det var Magnus kongjen, Skundar han sin fred: Daud låg Roland konunga-freden, Heldt I han sitt sverd Rida dei ut av Franklandet med dyre dros I sadel, Bles I luren Olivant på Ronsalavollen Heim kom Magnus kongjen Og settest dei alle traude Skipet var fullt av sylv og gull, Og heidningan låg att daude Rida dei ut av Franklandet med dyre dros I sadel, Bles I luren Olivant på Ronsalavollen